HISTORISKE VEIER

Mange som kommer til Skottland ogEngland og vandrer på og langs Hadrians mur, som markerte grensen for den siviliserte verden i Romerrikets storhetstid, opplever å komme nær historien på en spesiell måte. Mange av de gamle vandringsveiene mellom distrikter og landskaper følger traseer som går tilbake til forhistorisk tid; de følger landskapets logikk.

De passerer elver der det er et godt vadested, ”a ford”, de går i daler der det er lett å komme fram , langs vann og elver eller over et fjellpass i fjellrike områder.

I Vest-Norge går en av de viktigste ferdselsårene langs kysten, dels over sjø og fjorder – leia – dels over land. Selve navnet Norge – nordvegen – viser betydningen av kommunikasjonslinjene i landskapet. De fleste av disse kommunikasjons-linjene var viktige handelsveier. På den norske vestkysten er de gamle handels- og gjestgiversteden langs leia en del av en ”historisk rute” helt fra middelalderen,og på den svenske vestkysten går det gamle ferdselsveier mellom middelalderens landskaper både ute ved kysten og lengre inne i landet.

I Jylland er den gamle ”driverveien” mot sør en del av kvegtransportene mellom distriktene og markedsplassene, og langs den sørlige nordsjøkysten er forbindelseslinjene mellom de gamle landskapene også fine turveier for dagens mennesker. Å komme til Durham i England langs en av de gamle vandringsveiene inn til byen gir en helt annen opplevelse av byen og landskapet enn å komme langs motorveien, og mange av de historiske rutene mellom byer og landskaper gir innsikt i hvordan bosettingen har utviklet seg.