Fyrkomisjonen av 1851 var bekymret for båttrafikken i sundet mellom Løvsøya og fastlandet. Fra fastlandet og over til Løvsøya strakk det seg et rev tvers over sundet. Skipene kunne bare passere en smal og grunn renne, resten av revet sto som en bom for båttrafikken.

Fyrskip
Om dagen viste merkebøyer i rennen hvor leden gikk. Men man ønsket også at båtene skulle passere trygt om natten. Slik kom det første fyrskip i Norge til Lepsøyrev i 1856.

Havari
Fyrskipet slet fortøyningene i en storm allerede året etter. Skroget fikk store skader og ble kondemnert. Man konkluderte med at et større skip måtte til for å stå av vinterstormene og den sterke strømmen.

Nye fyrskip på plass
Fyrlyset på det nye skipet ble tent 8. januar 1858. Fartøyet var i bruk fram til 1867 da et nytt skip tok over. Besetningen på skipet besto av fyrvokter, tre mann og en gutt.

Dyre i drift
Det viste seg at fyrskip var dyre i drift sammenlignet med landstasjoner. De krevde mer mannskap og båtenes levetid var bare 8 - 10 år. Det ble derfor foreslått å bygge et fyr på fastlandet.

Lepsøyrev fyr
Fyret ble bygget ytterst på en 220 meter lang molo. I fyret bygget man også bolig til fyrvokteren og hans familie. Inne på land bygget man et naust, et uthus og et fjøs. I 1879 ble fyrstasjonen tent og fyrskipet ble avbemannet og solgt.

Bombet
Fyret ble elektrifisert i 1930 fra det lokale strømnettet. Allierte fly angrep fyret to ganger i 1944 og det ble sterkt skadet.

Avfolket
I 1956 ble fyret automatisert og avfolket. Det hadde da vært bemannet fyrtjeneste på Lepsøyrev i 100 år, først med båt og senere landfyr.